Blog

Spørsmål:

Hvordan er det mulig å bli kvitt skyldsfølelsen, skammen, angsten, redselen, depresjonen, flashbackene, marerittene osv osv?

Var utsatt for overgrep i 3 år ca, fra jeg var 10-13. Det var 3 gutter som forgrep seg på meg. En av dem var 3 år eldre, han andre var 1 år eldre og sistemann var like gammel som meg..

Husker at jeg så opp til gutta, for de var liksom de kuleste og tøffeste i borettslaget. Det var tøft å henge med dem!

Etter en liten stund begynte helvete, gjorde jeg ikke som de sa så fikk jeg bare mer juling!
i begynnelsen måtte jeg onanere dem, så kunne jeg gå min vei, så gikk det over til oralsex og til slutt analsex og «full pakke»

Husker at jeg i begynnelsen gjorde mye motstand, prøvde å komme meg løs osv, men hadde ikke sjangs, var for svak. Jo mer jeg gråt osv jo mere juling fikk jeg i tillegg. Det værste er at etter et par måneder med jevnlig overgrep så stoppet jeg med å gjøre motstand, jeg gjorde akkuratt som de sa og lot de gjøre akkuratt det de ville med meg. Hvordan kunne jeg la de gjøre dette mot meg? hvorfor turte jeg ikke å si noe? hvorfor klarte de å gi meg ereksjon og til tider komme?

Hver gang jeg ser meg i speilet nå, så ser jeg arrene etter att de stompa røyken på hoftene mine, det går ikke en eneste dag uten at jeg blir påmindt om det som skjedde, i form av synlige arr, flashbacks, mareritt osv.

Har nå kommet til det punktet at jeg ikke orker mere, etter en del innleggelser, masse forskjellige medisiner så blir det ingen forbedring. Jeg er utslitt! Tankene på å ta sitt eget liv tar over og jeg klarer ikke å kjempe imot.

Klarer ikke å tro på at jeg får et bedre liv. Hvordan skal jeg klare det?

Svar fra Tomm Erik:

Hei.

IKKE hat livet, det gjør noe med deg når man går rundt å hater, dette vet jeg av egen erfaring.
Tror jeg veit hvor du befinner deg, har vært der selv. Det finnes alltid håp i hengende snøre. En ting som er sikkert er at dette som du har vært utsatt for, IKKE er din skyld,
dette mener jeg er en viktig erkjennelse. Har selv brukt mange år på å komme gjenom dette, har vært innlagt, brukt medisiner som ikke virket,
men det som har virket for meg er Dps og SSMM i Oslo.
Jeg vet at det er mulig å komme gjenom dette, men veien kan av og til se lang og håpløs ut, IKKE gi opp.
Du er ennå ung og jeg tror at jo tidligere man tar itu med dette jo lettere er det, var sjøl rundt 30 da jeg begynte å ta tak i dritten.
Hvis du velger den lette veien ut er det overgriperne som har vunnet, ikke la de vinne.
Stå på, dette fikser du, ikke gi opp selv om dagene(evt, nettene) er lange og vonde.
Igjen sier jeg at dette ikke er din skyld, dette er den viktigste grunnen til at jeg har klart meg, min overgriper skal ikke vinne denne fighten.
Håper dette kan være til hjelp, er det no mer du lurer på så ikke nøl med å ta kontakt.

En klem fra meg til deg.

Tomm Erik

Svar fra Peter:

Kjære venn

La meg først få takke deg for at du skriver til oss. Vårt håp med hjemmesiden vår er nettopp å få være til for mennesker som du som sliter og føler at nå orker jeg ikke lenger. Jeg har selv vært der. Hva som hjalp meg var et søk her på nettet. Jeg kom over SSMM´s side – Senter for Seksuelt Misbrukte Menn. Jeg fikk snakke helt anonymt med en mann som i dag er en god og nær venn, -en som så meg og kjente igjen alt jeg fortalt. Kjente igjen mine følelser, den fortvilelse jeg kjente inni meg og livslysten som rant ut av kroppen. Så jeg føler med deg. Til SSMM kan du ringe eller komme. Selv så bodde jeg i Sverige på den tiden men tok allikevel mot til meg og ringte. Prøv det. Jeg tror det kan være godt for deg. Og husk kjære venn at du ikke er alene i dette. Vi er mange som kjemper og har kjempet akkurat som du gjør nå. Selv om det er tøft vet vi det fins lys i andre enden av tunellen!

Ønsker deg alt godt. Skriv gjerne til oss igjen om du føler for det.

Varme hilsener fra Peter.

Svar fra Jarle:

Hei

Trist å lese at du har opplevd disse forferdelige krenkelsene som barn. Vi som selv har opplevd overgrep vet hvor vanskelig du har det.
At barn misbruker barn er noe som har pågått i alle år og er veldig tabu belagt.
Jeg opplevde dette selv som ung gutt, men ikke på den måten du beskriver. Gutter eksperimenterer i ung alder og jeg har selv kjent på den skammen at jeg lot det skje. Nysgjerrighet kanskje, ikke vet jeg. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om «de tøffe gutta» og aksepten en ung gutt mer en noe annet ønsker for å kunne «henge» med de tøffeste i nabolaget. Uten de er man INGENTING liksom.
Ereksjon og utløsning i en sånn setting skjer fordi vi er mennesker med følelser og drifter og i følge ekspertisen, helt normalt
Det er uansett ikke lett å forstå en slik forklaring, men dette skjer ofte hvor hodet sier NEI mens kroppen gjør noe annet.
Dette medfører stor skam for den som blir utsatt og skammen, skyldfølelsen og fornedringen tar vi med oss videre i livet og prøver så godt vi kan å glemme det som skjedde.
Vi som selv har kjent dette på kroppen VET at ved å skyve dette spøkelset foran seg IKKE virker i det lange løp. De vonde tankene, marerittene og den håpløse hverdagen vil før eller siden ta overhånd enten en vil eller ikke. Sånn er det bare
MEN unge mann. Det du har opplevd er fryktelig krenkende. At dine «venner» voldtar og misbruker deg på det groveste setter sine spor og alt annet ville vært unormalt hvis du forstår.
Skylda SKAL plasseres der hvor den hører hjemme og det er hos overgriperne(basta). Eksperimentering er en ting de fleste barn kommer igjennom uten varige men mens voldtekter og tvang er noe helt annet og som krever behandling i ettertid. Det er vi alle enige om.
Skjønner fortvilelsen din men fatt mot. Dette var ikke din skyld og jeg oppfordrer deg til å snakke med profesjonelle om det du sliter med.
Du skriver ikke hvor i landet du bor men vi har et eminent støttesenter for utsatte menn i Oslo, http://www.ssmm.no/default.aspx
Folkene der er erfarne og kan hjelpe menn, utsatt for seksuelle overgrep i fra hele landet. Samtaler og hjelp er gratis hos ssmm.
Ta kontakt med de eller send en mail Telefon: 22 42 42 02 – E-post: post@ssmm.no
Ønsker deg masse lykke til og husk at du ikke er alene med dine opplevelser, vi er mange og det finnes håp, behandling og en vei ut av mørket, men det krever en viss form for egen innsats, stå på, ikke gi opp, du fortjener et verdig liv og bare du kan ta det tilbake

Hilsen Jarle