”Når du sitter der og deler det verste du har, også bryr han seg ikke helt på ordentlig, så du merker det godt”.

”Fastleger kan bli veldig usikre hvis dette kommer opp. Det verste han kan svare er at sånn tar jeg meg ikke av”.

”Jeg har en fastlege som taklet det. Han tok hintet første gangen jeg fortalte og han snakket til meg uten å virke redd eller forskrekket. Det ga meg trygghet og det kjentes veldig respektfullt ut”.

”Da jeg fortalte om overgrep til legen, ble det veldig ubekvemt for han. Det merka jeg på hele han. Han satt og vred seg i stolen. Merka og at han ikke visste noe om det. Men han sa at en del av symptomene jeg hadde, som høyt blodtrykk og sinne da falt på plass”.

”Jeg fortalte om overgrep. Han lurte på om jeg gikk på medisiner. Og om jeg hadde søvnproblemer. Ingenting videre i praten handlet om overgrep. Det ble ikke en behagelig følelse å sitte der da.”

”Noen leger har innstillinga at det ikke er noe problem med seksuelle overgrep. Dette fikser du vet du…..”

”Kan være sånn at en del fastleger fornekter og fortrenger. Det blir for nært, antagelig. De takler det ikke”.

”Fastleger MÅ ville og tørre ta imot det vi forteller, om noen forteller”.

”Fastleger burde kunne om overgrep. Dere er det ”sjekkpunktet” de fleste av oss er innom jevnt og trutt. Dere fastleger er derfor livsviktige, om flere barn, unge eller voksne skal fortelle”.

”Om du som lege har mistanke, kan du i en vanlig avslappa samtale, der du er svært til stede si: – Du, jeg har noen spørsmål til deg. Ikke vær redd, dette er ment godt. Men er det noe som er veldig tungt for deg? Har du opplevd noe vi enda ikke har snakket om, vil jeg gjerne høre om dette”.

”Et annet godt spørsmål er: Hvordan skal jeg møte deg for at vi skal kunne snakke bra sammen? Hvordan er det viktig for deg at jeg er som lege?”

Ønsker og råd til fastlegen:

• Vis enorm respekt. Vi kjenner vår situasjon best. Lytt nøye.
• Spørsmål om overgrep bør være et fast ”sjekkspørsmål” som alle får hos fastleger. Det vil normalisere og gi alle muligheten til å få spørsmålet.
• Om vi forteller noe om overgrep, må vi ikke gå derfra uten at du har tatt tak i det.
• Fastlegen må sirkle seg innover i temaet om det kommer opp, ikke gå rundt grøten.
• Om du som fastlege har noen som helst mistanke, må det tas opp på direkten.
• Alle fastleger må vite hva et støttesenter er og hvor det nærmeste ligger.
• Alle fastleger må vite hvor dere skal henvise videre. Dere bør også ha informasjon å gi, for å hjelpe deg videre. Det kan være brosjyrer eller annet.
• Dere må henvise videre tidligst mulig når dere vet om at pasienten er utsatt for seksuelle overgrep.

Gode utsagn fra møter med NAV:

«Det er trist å høre dette, skulle så gjerne ha hjulpet deg. Men tror ikke jeg fikser det, skal høre med noen som kan håndtere det på en bedre måte.»

«Dette må vi ta på alvor. Har stor forståelse for det du forteller nå. Har og respekt for at du forteller meg det. Jeg skal gjøre det jeg kan greie å få til.»

Mindre gode utsagn fra møter med NAV:

«I dag er det onsdag. Vi kan ikke spise mandagens middag. Du må komme deg videre i livet.»

«Du er vel ikke så syk at du ikke kan jobbe fordi om du har opplevd overgrep?»

«Skal du la det ødelegge deg? Fortid er fortid, du må ikke la den ødelegge deg.»

Ønsker og råd til medarbeiderne i NAV:

• Forstå at overbærende, bedrevitende kommentarer kan gjøre veldig vondt.
• Ikke snakk til oss ovenfra og ned.
• Vær spørrende.
• Vær ærlige, si om du ikke kjenner et felt – og henvis videre.
• Tenk mest mennesker – ikke mest tall og statistikk.
• Ha empati, sammen med en likeverdig holdning.